A small piece of insanity

Etter å ha "undervist" fire grupper tiendeklasser i enkel kamerateknikk og komposisjonsprinsipper krysser jeg fingrene for at jeg endelig er ferdig med mine åpne dager på vgs, men med skolen vår kan man liksom aldri vite. Vi har hvert fall hatt over gjennomsnittet med timer hvor vi åpner dørene for besøkende som kanskje vurderer å søke på MK, men egentlig ikke er spessielt interessert i å høre på alt babblet vårt.

#4 friends don't let friends drown in homework
det er for så vidt det vi gjør om dagen, drukner i lekser. Jeg burde stresse og den lille skolenerden inni meg gjør vel også akkurat det. Da er det perfekt med venner du planlegger å gjøre lekser med, men trekker tankene i tusen andre retninger. Sitte ned og gjøre et par oppgaver så du føler deg flittig, produktiv og skoleflink, før deretter å skravle i timesvis uten å merke at klokken tikker, noe som er den beste delen av hele kvelden.



..which btw sweetiepie, is never

you know exactly what I want so, I don't have to be so damn upfront

I am tired of trying to make the signs more visible, if you cannot see them it  is because you are blind, or as I believe; because you don't want to. Give up, give up now, because I don't want to give in. Days are up and down, mostly up, not so much down.

it's not always easy, but it's simple that way

Girls overanalyze everything, we make it weird where there is nothing. We make it weird just because we for one minute thought everything had changed. Or that it would change, maybe we even thought of changing it ourselves. Anyhow, we make it weird, where there is no reason for it to be. Then we analyze the situation, and ask ourselves why it is weird, try to fix it, and make it even more weird because there is nothing to fix. All is well, all is normal, it just feels weird.

there's no denying i'm deferring the facts, avoiding confrontation, lacks tact in a situation

When you spend too much time thinking about something, it can become too late. Spend enough time, you'll probably get a second chance, you should get a second chance. A third chance, that's up too you. Just don't let them try too many times, after a while, they expect you to give them another shot, they expect a lot of things.

and so on the way that it unfolds is yet to be told

I don?t like to admit it, but all the same it is true. My soul is in my blog, or partly. If you want to read me as a book, then here I am, me and my personality. My thoughts, and my feelings the way I cannot show them around people. You might have to decode it, and the text is loaded with crap, however it?s the truth. I might not write everything but if you analyze, there are few limits to what you could see.

This is a strange enough new play on words

A collection of ramblings, thoughts, lyrics and crap. You know it all just fell out of my head and I had to write it down somewhere. This is none of those "look for the hidden meaning" this is just words, words to clear my mind, word that all is summed up in a short thank you note to those special few.

Her sitter jeg, søndag kveld, og rommet jeg planla å rydde fredag er like rotete. Lørdag morgen fikk vi endelig postet Amandus filmen, så da er det bare å krysse fingrene i håp om at alt var i boks og at bidraget ikke har noen mangler. Jeg hadde for så vidt planlagt å busse hjem tidlig så jeg rakk å rydde rommet før Thelise kom, men lot meg falle for fristelsen å suse rundt i byen med Katrine, noe som var langt mer koselig. Ettersom Thelise og jeg kom likt til meg, var det bare å sette i gang med musikk, rettetang, skifting og sminke, før Irina kom og vi alle åpnet en flaske med rødt i. Bilen gikk til Ask, Bikkja tryna og det var en meget moro stein utenfor huset. Det hadde vært synd om noen lo seg i hjel, men i går var vi mange nær døden. En herlig kveld med andre ord. Litt the Office, litt heroes, litt Van Helsing, litt The Matrix og hele Løvenes konge, og der har du søndag. Store uventede hunder i trappeoppganger sjokkerer og god natt


got no suitable picture

Heihei, vi er jenter fra 3MKA og når vi har leia er vi veldig glad kameraene ikke er langt unna.

Vi har gått fra klasserom til klasserom, mellom helsesøster, veivesenet og politiet, for å høre foredrag som alle er knyttet til den kommende russetiden. Det var mye nytt og nyttig, mye vi har hørt før og en del morro. Med morro så mener jeg å høre alle spørrende eksempler og "hypotetiske" situasjoner som kom opp under det som lignet mer en samtale enn et foredrag med politiet som stilte opp i uniformen, akkurat slik det ble presentert på Viruss, vel ikke akkurat, men var gøy å høre hun var fan av den geniale sketchen.

Er det allerede en uke siden vi satt i bysalen og så VIRUSS generalprøve på lerret? Er det i morgen allerede en uke siden premieren?

Jeg liker å glemme tiden, å prate, le og ha noe å glede seg til. Jeg fikk liksom ikke gjort så mye av det jeg skulle i dag, men en hel del mye bedre ting. Jeg kunne kanskje irritert meg over alt som må gjøres en gang senere i stedet, men det virker som unyttig bruk av energi. I morgen er det fredag, det er helg og H'en i helg står for herlig. Noen dager kommer bare akkurat på rett plass. And all that is "OK" will be awsome!

When you are partly satisfied with something
When the ends finally is being tied together
When you are sick and tired but still can find reasons to smile and laugh
When you forget all about time, when talking to a friend
When the day is not perfect, but some things could not be better

Collage oppgave fra utvekslingsprogrammet med Belgia.

VIRUSS var revyen, over er den nå!

Uka har flydd forbi, vi har tilbragt de fleste dagene på byscenen med røde bukser, hvite gensere og energi i bølger. Vi har fått en smakebit av russetiden og jeg liker det. Til tross for at jeg sitter her helt utslitt og på vei til å bli syk, så vil jeg mer enn noe annet gjenoppleve uka som har gått.





































Baby kom til Hønefoss, det er der du finner oss!
Ikke for å legge ut om hvor utrolig fantastiske 91-kullet i Hønefoss er, men det er virkelig mange talenter der. Lykke til, til alle dere som snart har egne revyer, eller dere som skal ha neste år. For virkelig det skal litt til for å slå oss!

Noen filmklipp på ringblad.no

Sjekk ut russebloggen vår SimpleLife'10

Selv om det kan virke som en god ide og veksle mellom åpent og lukket vindu når man er fire personer i ett innestengt rom. Så er det ingen god ide å la vinduet stå åpent når man reiser på revyøvelse. Jeg er kommet hjem til et rom hvor alt av puter, dyner og tepper ligger på gulvet. Et resultat av gulvfestfrokost, slumberparty og putekrig. Noe som var langt fra planen i går kveld, i morges og i formiddag. Nå skal jeg skru på varmen, og holde meg ute av rommet, ta en varm dusj og legge meg til å sove. For den kommende uka vil bli lang og krevende. Revyøvelser, Forestillinger og premiærefest here we come.



Russerevyen 2010 er noe du ikke bør gå glipp av, løp og kjøp biletter til forestillinger lørdag 30.januar kl 14:00, 18:00 og 21:00.

It feels like sunday, I love the fact that it is not. All the days are a blur, they melt together. I think it was a great week, and I do believe some of it sucked. I cannot even recall anymore, I cannot even wrap my head around which days belonged to this week and which belonged to the last one. However my camera tells me there was laughter and spontaneity, and loads going on. Or was it? Now I am just waiting for Thelise to come, tonight is as close as we are gonna get to our "floorparty" plan.

I morgen er det utdanningsmesse, enda et hint om at fremtiden snart banker på døren med et lite "Hei hei nå kommer jeg løpende, og du burde snart, veldig snart, egentlig så burde du allerede ha bestemt deg for hva du vil neste år, du vet sånn at du har en plan. Noe å gjøre"  Forrige gang vi satt med valget i fanget var det liksom ikke så vanskelig, planene var klare. Du hadde krav på å komme inn et sted, og sommerferien var tre uker til malta med tina. Nå som juni nærmer seg (jeg tenker kanskje litt fast forward, men for øyeblikket virker det som det er slik tiden beveger seg) er det siste skoledag, and that's it det er den siste konkrete planen min for resten av livet. Kjære utdanningsmesse, jeg håper virkelig du kan strekke en hjelpende hånd, eller titusen hjelpende brosjyrer. Aller helst vil jeg se en brosjyre eller stand som bare lyser opp og roper "dette er rett for deg"


Når det er så lenge siden, så savner jeg omtrent alt ved Malta. Tilogmed innetider og skoledager i 50 varmegrader.

Tiden er ikke inne for gambling eller risikable opplegg. Du trenger de pengene du har nå til andre formål. Noen beundrer deg på avstand, og personen vil snart ta kontakt med deg. Her ligger det noe i luften.

Jeg har aldri trodd at en tilfeldig person kan sette seg ned og skrive en tekst som sier noe, eller er tilpasset livet til hver enkelte vannmann, kreps, tvilling eller jomfru. Horoskop har alltid vært noe jeg har lest for the fun of it, than anything else. Hvordan kan to settninger si noe om dagen til alle som er født mellom 24.august og 22.september? det virker helt urealistisk, helt til du en dag innser at akkurat dette horoskopet kunne vært skrevet til deg personlig.

Det er sånn jeg er, de fleste dagene glemmer jeg det gjerne bort, dagene det ikke passer (som i dag) har jeg ikke mye til overs for de nedskrevne ordene. Men så fort jeg føler at horoskopet treffer meg, skaper hjernen min nye scenarioer, nye tanker, muligheter og jeg skremmer meg selv. Jeg spør meg om det er dette som skal skje? om det er rett? hva jeg skal gjøre? og hva om det ikke skjer..

Horoskop er generelle og overfladiske, de kan virke konkrete men er langt fra presise. Det er sånn de må være for å treffe flest mulig ulike individer. Det jeg tror er at horoskopene treffer deg om du allerede har en spessiell sak på tankene, om du har noe du grubler over eller noe som plager deg. Når du leser horoskopet vil det øyeblikkelig trekke tankene dine til denne saken, du har allerede vridd og vendt på det i hodet, alt er så uklart og mykt at det glir rett inn i beskrivelsen du leste i et ukeblad, kk.no, sol.no, horoscopes.com eller et annet sted.

På denne måten er ikke horoskopene en haug med ord angående hva som skal skje, men ord som enten kan berolige deg, eller skremme deg mer, om du allerede har et problem, en tanke på hjernen eller et valg å ta.

Jeg sitter ved vinduet, der hvor pulten står nå, klar for å gjøre lekser mens hvit puddersnø daler ned. Akkurat nå savner jeg sommerferie. Dager uten lekser og stress.